20240302 Kjølihytta


Onsdag morgen kjørte jeg til Reitan nærmere bestemt parkeringsplassen på Målåsetret for å gå til Kjølihytta.

 


Jeg fulgte veien innover...

 


Det har vært midtvær, men i natt var det flere kuldegrader og det var blitt knallhardt. Jeg hadde ikke så lyst til å bruke klister, så jeg brukte feller i de bratteste partiene.

 


Fortsatt hard skare, men det ble mye bedre når jeg tok inn på skiløypa etter ca 8 km.

 


Oppunder tregrensen ble det matpause.

 


Kakao og gaudaost smaker godt.

 


Kjempefint.

 


Jeg fortsatt oppover. Sporet mitt er såvidt synlig på skaren.

 


Fantastisk å komme opp og få utsikten mor Skardøra og Tydalsfjella...

 


... og Kjølifjellet.

 


Etterhvert kommer jeg til fjellstyrehytta.

 


Den er åpen, men det ser ikke ut for at det har vært folk her i det siste.

 


Så er jeg oppe ved Kjølihytta. Se på den beliggenheten... med Sylmassivet i bakgrunnen.

 


Drøyt 18 km inn hit.

 


Her har Åsen måket frem inngangsdøra...

 


... så det var bare å sette nøkkelen i og låse seg inn.

 


Men det var kaldt inne, så det var best å få fyrt opp med det samme.

 


Litt mørkt også for snøen lå langt oppover vinduene.

 


Dette skal nok hjelpe litt.

 


Dovinduet her er spesielt fint :-)

 


Medisinskap i fra 50-åra?  :-))

 


Nydelig solnedgang

Videosnutt 

 


Så ble det lapskaus med tyttebær og brød til middag.

 


Det ble mørkt og jeg regnet med å være alene, men litt før kl 22 så jeg et lysglimt utenfor. Og jammen kom det ikke en kar på ski. Jeg spurde han hvor han kom fra og han svarte: "Jeg kommer fra Lindesnes !!!" Han het Marius og gikk Norge på langs. Idag hadde han gått fra Hessdalen. Han satt pris på å komme til varm hytte. Her er han i gang med å få i seg næring. Så da fikk jeg trivelig selskap og vi ble sittende å prate til over midnatt.

 


Neste morgen tenkte egentlig å servere Marius kaffe på senge, men han var bare 20 år og hadde ikke begynt å drikke kaffe ennå (!),

 


Litt vind, men det ser ut til å bli enda en fin dag.

 


Frokost

 


Må få fyllt opp vedkassa til de neste som kommer.

 


Så er jeg klar for å gå. Jeg tenkte å gå løype til Nordpå til Holdsjøen, men jeg likte ikke det jeg så oppi fjellet. Eller rettere sagt det jeg ikke så.

 


Men jeg startet friskt opp den bratte fjellsida. Jeg sjekket før jeg dro om den løypa var merket og det fikk jeg bekreftet.

 


Men da jeg nærmet med 1200 var skodda tett og det var ingen staker å se. Jeg gikk så langt at jeg ikke så den siste, men da jeg ennå ikke kunne få øye på den neste staken, snudde jeg. Jeg kunne gått på kart/gps, men jeg var alene, det var stri motvind og fokk samt vanskelig føre.

 


Se hvor jeg snudde. Gps-kart og terreng stemmer heller ikke helt...

 


Selv ned på 900 meter var det vind, fokk og skodde. Men her hadde jeg været i ryggen.

 


Men så, noen meter lenger ned stilnet det. Se været bak meg!

 


Her er det nesten stille, men vind og skodde der jeg kom fra. Merkelig rart.

 


Før jeg kom ned til veien tok jeg av fra merkaløypa mot floene. Tenkte jeg ville se om det var noen ryper.

 


Det var fin her, men noen bekkefar med stygge skavler er nok årsaken til at løypa ikke er lagt her.

 


Jeg så ingen ryper, men det ble en veldig interessant tur fordi det var mye "kulturminner" fra gruvedriften her. Her er det fareskilt om gruveåpninger og en stor vinsj. 

 


Er det slagghauger tro?

 


Jeg fortsatte vestover og kom over en fin hytte. Det står Meinnslettbua over døra.

 


Den var åpen og særdeles godt utstyrt.

 


Hytteboka sladret om at ivrige jegere bruker bua.

 


Jeg fortsatt og kom over en trimpost og enda mer jern etter gruvedrifta.

 


Her er det både en stor råoljemotor og kraftige akslinger. Jeg tror dette må være utstyret som drev taubanen med malmvagger fyllt med kobber og svovelkis.

 


Det passet godt å spise i dette miljøet. Jeg hadde med litt lite pålegg på turen, så jeg kjøpte leverpostei på Kjølihytta. Den var også gått ut på dato... :-)

 


Fantastisk fint skiterreng.

 


Og etter forsering av noen bekkdaler og bratte lier, er jeg fremme ved løypa som kom fra Holdsjøen. 

 


Så er det bare et par kilometer til bilen. 

 


Her er dagens løype.

 


Reitan stasjon. Kanskje tog neste gang?

 


Når jeg først var på traktene ville jeg se innom familien på Bjørnbakken (Bjørgen). Jon Willy og Ingrun var ikke hjemme, men jeg fikk en trivelig prat med Ida Kristine og Jan Inge.

 

Det ble en super og innholdsrik tur. Tusen takk :-)

 

 

Skriv gjerne en kommentar på gjesteboka eller hopp tilbake til fotoalbum..

Fil: jostein/ja20240302.html